Da jeg gjennomgikk den norske folketrygdloven, ble jeg
veldig imponert ved utvidet tjeneste for den norske befolkningen. Jeg synes at
grunnsteinen i den norske velferdsstaten ligger i folketrygden. Det betyr at
alle som bor eller arbeider i Norge, er pliktige medlemmer av folketrygden, og
har dermed også rettigheter i den norske velferdsstaten. Dette finnes bare i
veldig få land i verden. Folketrygden finansieres ved medlemsavgift,
arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Statens hovedmål er å sikre
rettferdig fordeling av goder og verdier i samfunnet.
Folketrygdens
formål er å yte økonomisk og sosial trygghet ved å sikre inntekt og kompensere
for medlemmenes nødvendige utgifter ved arbeidsløshet, sykdom, skade, lyte, uførhet, alderdom, svangerskap, fødsel, aleneomsorg for barn , dødsfall og tap av forsørger. Dette
gjør at jeg reflekterer over hva et utmerket land Norge er,og videre har jeg
ingen tvil om
at den norske befolkningen er utrolig heldig. Dersom en mister jobben, får
han/hun støtte fra staten. Støtten kan for eks. være økonomisk i form av
dagpenger. Når man er på sykemelding og har nedsatt arbeidsevne med 50% eller
mer, kan man få arbeidsavklaringspenger og få utdanningstilbud for å finne en annen jobb. Man må få spesielle ytelser dersom man får yrkeskade i arbeidsstedet/
sykdommer som opptrer i forbindelse med arbeid. En gravid arbeidstaker har rett
til svangerskapspenger frem til 3 uker før fødselen og en kvinne som har vært yrkeaktiv i 6 av de siste 10 månedene før
fødsel, bør få foreldrepenger i følge staten. Ved adopsjon av barn under 15 år
har mor eller far rett å få foreldrepenger. Kvinner som ikke har jobb, får en
skattefri engangsstønad ved fødsel eller adopsjon. Etterlatte barn som er under
18 år ,får barnepensjon. Menn og kvinner som er alene om omsorgen for barn
under 8 år, har rett til å få stønad. En som har bodd i Norge i minst 3 år
etter å ha fylt 16 år, har rett til alderspensjon fra når de fyller 67 år. I mitt
hjemland er alderen for pensjon 57 år og samtidig er det slik at det er bare
ansatte i offentlig sektor som får pensjon. En som har varig nedsatt
inntektsevne eller arbeidsevne med minst 50% på grunn av sykdom, skade eller
lyte, kan få uførepensjon. Folketrygden videre dekker utgifter ut over
egenandelen til legemidler som er skrevet ut på blå resept, og for barn og
minstepensjonister er det ingen egenandel.
I motsetning til mitt hjemland, alle innbyggerne i
Norge har blitt sikret og har mulighet til å utbygge et vellykket samfunn uavhengig av om de har jobb eller ikke. Jeg tenker folketrygden spiller en viktig rolle her
i likestilling, selvtillit, verdiget, folke respekt og ikke minst trygghet. Jeg
beundrer faktisk hvordan Norge tilrettelegger dette systemet. På andre siden, møter
staten flere utfordringer som kan påvirke denne styre måten og folketrygden
står i spill fordi det er en stadig vekst i utgiftene til trygder, pensjoner og
helsetjenester. Gjennomsnittsalderen i Norge stiger ,og flere folk mister jobb
blant annet i oljeselskap,og tusenvis av flyktninger og innvandrere kommer til Norge, samtidig synker skattebetalere blant annet på grunn av at flere søker
økonomisk støtte. Noen jobber uten å betale skatt ”svartarbeid”. Jeg håper at kostnader
øker i fremtiden. Hvordan skal staten handle denne krisen?
Jeg tror
og håper at staten vil være i stand til utløse disse problemene. De har lang
erfaring og kunnskap om folketrygden er bare en fordel. Jeg mener at noen små
forskjeller i folketrygdloven kan redusere problemet. Noen av dem er; de kan
øke pensjons alderen, kan starte nye selskaper og prøve å gå ned arbeidsledige, motivere folk til å skape egen
virksomhet.
Jeg
forventer at staten skal tilrettelegge økonomisk bærekraftig og tilbringe landet
til neste nivå. Alle som bor i Norge må være stolt av den norske folketrygdloven og skjønne hvor heldige de er.
